The Plinka Plonka Foundation`s GRATEFUL & DEADLY Division
Å vokse opp i arbeiderstrøket på Laksevåg på 1960 og -70-tallet var ingen spøk. Vi er alle sterkt traumatiserte, og den verste opplevelsen fra barndommen var utvilsomt møtene med skoletannlegen. De borrrrret vekk det meste vi hadde av tenner, og fylte på med kvikksølv.
👉 Husk å bestille bord for best opplevelse
Den eneste trøsten vi hadde var at vi kunne sykle hjem på tråsykler som het Apache, Svithun, DBS eller Tomahawk/Chopper. Kari hadde en som het Diamant. Det ble mye sykling på medlemmene i dette bandet.
Laksevåg er formet som en trakt. Før eller senere havner man nede ved sjøen, med skipsverft, kirke og rådhus. På rådhuset var det bibliotek. På biblioteket var det sjøutsikt og stereoanlegg. Der fikk slitne traumatiserte syklister som oss lov til å sitte og lese bøker og høre på musikk i nymotens headset. En utmerket løsning når vi kvidde oss for å ta fatt på de bratte bakkene hjemover.
Det var på biblioteket vi oppdaget et band som kom fra en by i USA der det også var mange bratte bakker. Vi skjønte fint lite av hva de sang om, men vi tenkte at de hadde sikkert også kvikksølv i tennene. De hadde i hvert fall mange bratte bakker når de skulle hjem. Det gikk også et rykte om at de hadde egen buss, og at den var malt i all verdens farger. På Laksevåg var alle bussene grå.
The Grateful Dead hadde melodier som festet seg i hodene våre. De ble der når vi trillet syklene våre opp fra sjøkanten og videre i livets mange bratte bakker. En gang håpet vi at vi kunne klare å spille disse sangene. Det tok mange år, men her er vi. Noen av oss har til og med skiftet ut kvikksølvet i tennene.
So: If you are tired of conspiracies, hatefulness and suspicion. Come and spend a peaceful evening with The Plinka Plonka Foundation’s GRATEFUL & DEADLY Division! Vi er GRATEFUL & DEADLY og vi spiller bare Grateful Dead-sanger.
Rodney Morken: trommer og vokal
Kari Sanden: vokal
Paul Ellingsen: bass
Arne Halvorsen: piano
Arne Grønhaug: gitar og vokal
+
Ole Dalhaug: bilder
Språk